Å ringe etter hjelp: Nødnumrene i Norge og når du må ringe 113

Norge har tre nødetater med hvert sitt nødnummer; brann 110, politi 112 og helse 113. For mange av oss er det vanskelig å huske hvilket nummer vi skal ringe når vi trenger hjelp. Du vil få hjelp uansett hvilket av disse tre numrene du ringer. 

Oversikt over nødnumre og helsetjenester i Norge

Når skal du ringe 113? (Tegn på akutt livsfare)

Mange nøler for lenge med å ringe etter hjelp, noe som kan føre til mer smerte og et dårligere forløp for pasienten. Du skal alltid ringe 113 umiddelbart dersom en person opplever:

• Pusteproblemer: Personen har vanskelig for å puste eller puster unormalt.

• Brystsmerter: Smerte, press eller ubehag i brystet som varer mer enn et par minutter.

• Bevissthetsforstyrrelser: Nyoppstått forvirring, uresponsivitet eller nedsatt bevissthet.

• Sirkulasjonssvikt: Huden blir påfallende blek, kald og klam (tegn på sjokk).

• Plutselig lammelse eller svakhet: Problemer med å prate, smile eller løfte armene (tegn på hjerneslag).

• Alvorlige ulykker: Trafikkulykker, fall fra høyder over 3 meter eller fall der det mistenkes alvorlige indre skader.

• Akutt syke barn: Et barn som er så sykt at det fremstår apatisk, nekter å drikke eller er vanskelig å få kontakt med.

Er du i tvil? Ring likevel! Fagfolkene på medisinsk nødtelefon er spesialtrent til å vurdere om situasjonen haster eller ikke, og vil gi deg rådene du trenger. Du er aldri alene på et skadested så lenge du har dem på telefonen.

Slik går du frem når du ringer 113

Når du ringer nødnummeret, er det en sykepleier som svarer og en ambulansekoordinator som lytter med for å sende ut riktige ressurser underveis i samtalen. Følg disse trinnene:

1. Presenter deg: Fortell hva du heter og hvilket telefonnummer du ringer fra.

2. Oppgi nøyaktig sted: Si nøyaktig hvor du er (gateadresse, etasje, husfarge, kommune eller kjente landemerker i nærheten).

3. Svar på spørsmålene: Hold deg så rolig som mulig, og svar kort og konkret på spørsmålene sykepleieren stiller.

4. Hold linjen åpen: Ikke legg på før du får beskjed om det, og hold telefonen fri etterpå i tilfelle nødetatene må ringe deg opp igjen for veibeskrivelser.

5. Møt ambulansen: Hvis det er flere til stede, send noen ut for å møte og guide ambulansen når den ankommer.

6. Ring tilbake ved endring: Dersom pasientens tilstand plutselig forverres eller bedres, må du ringe 113 på nytt med en gang.

Ofte stilte spørsmål om å ringe etter hjelp (FAQ)

Hvorfor anbefales det å bruke 113-appen når man ringer etter hjelp?

Når du ringer via 113-appen (Norsk Luftambulanse), deler telefonen din automatisk de nøyaktige GPS-koordinatene dine med nødsentralen. Dette kan spare livsviktige minutter hvis du befinner deg på fjellet, i skogen eller på en ukjent motorvei der det er vanskelig å forklare nøyaktig posisjon.

Hva skjer hvis jeg ringer feil nødnummer i en krisesituasjon?

Dersom du ringer feil nødetat (for eksempel 110 i stedet for 113), vil operatøren hjelpe deg og umiddelbart sette deg over til riktig sentral. Ved store ulykker og hendelser kobler sentralene seg sammen slik at du kan ha direkte dialog med flere etater samtidig.

Når skal jeg bruke Legevakten (116 117) i stedet for 113?

Du skal ringe Legevakten på 116 117 dersom situasjonen haster, men ikke er livstruende eller akutt kritisk. Dette kan være ved mistanke om brudd, moderate kuttskader, høy feber hos barn som ellers er oppegående, eller forverring av sykdom som ikke kan vente til fastlegen din åpner dagen etter.

Kvalitetssikring og medisinsk autoritet

• Nasjonal konsensus: Retningslinjene på denne siden følger anbefalingene fra Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), samt de gjeldende rutinene for AMK-sentralene i Norge.

• Faglig kvalitetssikret av:

  • Alexander MacKenzie, Fagansvarlig førstehjelp, Røde Kors Førstehjelp AS.

  • Susanne Mathiesen Monsen, Markeds- og kommunikasjonssjef i Røde Kors Førstehjelp AS.

Les også: ABCDE prinsippet i førstehjelp - pasientundersøkelsen