Hei, for at du skal se rette priser, velg om du vil se dem med eller uten MVA.

 

Når bør du ringe nødnummer?

Norge har vi tre nødetater; brann 110, politi 112 og helse 113. Alle etatene har sitt eget nødnummer. For mange av oss er det vanskelig å huske hvilket nummer vi skal ringe når vi trenger hjelp. Det er viktig å vite at uansett hvilket av disse tre numrene du ringer, får du hjelp. Selv om du skulle ringe til feil nødetat vil de hjelpe deg. I dag har vi løsninger som gjør at alle nødnumrene har kontakt med hverandre, for å sikre at du får den hjelpen du trenger. I store deler av Europa er det et felles nødnummer; 1-1-2.



Medisinsk Nødtelefon 1-1-3
Dette er sentralen som koordinerer ambulanser, luftambulanser og legevaktsleger utenfor sykehuset. Sentralen er bemannet med sykepleiere og ambulansekoordinatorer, og alle er spesialutdannet. Det er sykepleieren som svarer når du ringer 1-1-3, mens koordinatoren lytter på samtalen og sørger for å varsle de instanser som er nødvendig for å hjelpe deg. Når du ringer vil sykepleieren stille en del spørsmål. Dette gjøres for å finne ut hvor hjelpen trengs, hvilken hjelp som trengs og hva som eventuelt må forberedes inne på sykehuset. Er det snakk om en nødssituasjon, vil ambulansen raskt bli varslet. Sykepleieren vil også kunne gi deg råd om hvilke tiltak du bør iverksette eller om hva du bør undersøke hos pasienten.

Det er helt normalt å være litt stresset i en nødssituasjon, og sykepleierne har god trening i å roe ned deg som ringer. Hvis det er nødvendig, vil sentralen holde telefonkontakt med deg helt til helsepersonell ankommer. Hvis det er nødvendig kan man også koble inn de andre nødetatene i samtalen, for eksempel ved en trafikkulykke.

Når kan du ringe 1-1-3?
Mange kvier seg for å ringe til medisinsk nødtelefon, ofte i frykt for å forstyrre. Kanskje dette ikke er alvorlig, kanskje vil du vente og se det an? Dessverre er det slik at mange venter for lenge med å ringe, noe som kan føre til et dårligere utfall for pasienten. Hvis det er helt åpenbart at pasienten er akutt syk eller alvorlig skadet, skal du ikke nøle med å ringe 1-1-3. Her vil tidsfaktoren være av avgjørende betydning. Men hva hvis du er i tvil? Kan du da ringe 1-1-3? Ja, det kan du og det skal du! Hvis det skulle vise seg at det ikke haster, vil du få råd om hvor du kan henvende deg, eller hva du bør gjøre. Husk du er aldri alene, - når du ringer 1-1-3 blir dere flere om å takle situasjonen.

Når haster det?
Ring alltid 1-1-3 når en person får:
- nedsatt bevissthet
- problemer med å puste
- får blek, kald eller klam hud
- plutselig kraftløshet
- trykk / press eller smerter i brystet som har vart i mer enn 5 minutter
- Når et barn er så sykt at det virker apatisk, ikke vil drikke og det blir vanskelig å få kontakt med barnet.
- Ved fall fra høyder over 3 meter
- Ved trafikkulykker, og andre ulykker hvor pasienten kan bli alvorlig skadet.

Når du ringer
Når du ringer 1-1-3 er det viktig for sykepleieren å finne ut hva problemet er og hvor hjelpen trengs.

- Presenter deg med navn og hvilket telefonnummer du ringer fra
- Hvor ringer du fra? Gateadresse, bydel, kommune, etasje, farge på huset osv.
- Hva har skjedd?
- Svar så godt du kan på spørsmålene som blir stilt.

Hvis mulig, send noen ut for å møte ambulansen. Sykepleieren vil holde telefonforbindelsen med deg hvis det er nødvendig. Men det kan også være så travelt på sentralen, så det er ikke alltid de har mulighet til det. Du blir da bedt om å ringe opp igjen. Mens du venter på lege/ambulanse må du holde telefonlinjen ledig. Det kan hende at de må ringe deg for å finne frem. Hvis du ringer fra fast telefon, ser man på et kart nøyaktig hvor du ringer fra. Denne posisjonen får også ambulansen opp på sin skjerm. Men dette virker ikke fra mobiltelefon eller fra IP telefon. Vær også obs på at dersom du har IP telefon, er det ikke sikkert du havner hos nærmeste nødsentral. Derfor er det viktig at du oppgir din adresse.

Når kan hjelpen vente?
Hvis du mener tilstanden ikke er livstruende eller potensielt livstruende, men trenger tilsyn av lege innen kort tid, ringer du til legevakten der du er. Telefonnummeret finner du i telefonkatalogen eller ved å ringe opplysningen. Det er ikke noe felles legevaktsnummer i Norge. Sykepleierne på legevakttelefonen vil også gi deg råd og veiledning. Det er ikke all sykdom som trenger umiddelbart tilsyn av lege. Tilstander som forkjølelse og vondt i halsen er sjelden farlig. Ved «ufarlig» sykdom kontakter du din fastlege. Men vær obs hvis allmenntilstanden blir dårlig og feberen høy.