Førstehjelp ved hjertestans: Slik redder du liv med HLR og hjertestarter

03. mars 2025

Del siden

Når en person faller om med plutselig hjertestans, stopper blodtilførselen til hjernen og andre vitale organer umiddelbart. Hvert år rammes mellom 3000 og 4000 mennesker i Norge av hjertestans utenfor sykehus. Uten umiddelbar hjelp er tilstanden dødelig i løpet av få minutter. Ved å starte hjerte-lungeredning (HLR) med en gang, og koble til en hjertestarter så raskt som mulig, øker du sjansen for overlevelse dramatisk.

førstehjelp ved hjertestans

Hurtigguide: Tidslinjen som redder liv

  • De første 3 minuttene: Dette er den mest kritiske fasen. Tidlig igangsatt HLR og strømstøt fra hjertestarter innen tre minutter gir pasienten maksimal sjanse for å overleve uten varige hjerneskader.

  • Hvert minutt teller: For hvert minutt som går uten at tiltak iverksettes, synker sjansen for å overleve med 7 % til 10 %.

  • Samarbeid med 113: Ring alltid medisinsk nødtelefon 113 umiddelbart. Sett telefonen på høyttaler – operatøren vil veilede deg gjennom hvert eneste trinn i gjenopplivingen.

 

Forskjellen på HLR til voksne og barn

Det er viktig å tilpasse teknikken ut fra om du gir førstehjelp til en voksen, et barn eller en baby. Følg denne nasjonale oversikten fra Norsk Resuscitasjonsråd (NRR):

Kategori

Voksne (Over pubertet)

Barn (Fra 1 år til pubertet)

Babyer (Under 1 år)

Innledende tiltakSjekk bevissthet, åpne luftveier og kontroller pusten i opptil 10 sekunder.Gi 5 innledende innblåsinger før du starter kompresjoner.Gi 5 innledende innblåsinger (dekk både munn og nese).
KompresjonsdybdeTrykk brystbeinet ned nøyaktig 5 til 6 cm.Ca. en tredjedel av brystkassens dybde (ca. 5 cm).Ca. en tredjedel av brystkassens dybde (ca. 4 cm).
KompresjonsteknikkPlasser to hender oppå hverandre midt på brystbeinet.Bruk én hånd (eller to ved behov) midt på brystet.Bruk to fingre midt på brystet, eller to tomler rundt brystkassen.
HLR-forhold Gjenta sykluser med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger (30:2).Gjenta sykluser med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger (30:2).Gjenta sykluser med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger (30:2).
KompresjonstaktHold en jevn takt på 100 til 120 trykk per minutt.Hold en jevn takt på 100 til 120 trykk per minutt.Hold en jevn takt på 100 til 120 trykk per minutt.

 

Sjekkliste: Tegn på hjertestans (Når må du starte HLR?)

Du skal starte HLR umiddelbart dersom personen oppfyller følgende kriterier:

  • Ingen reaksjon (Bevisstløshet): Personen reagerer ikke når du rister forsiktig i skuldrene eller roper høyt.

  • Ingen eller unormal pust: Personen puster ikke, eller puster unormalt (agonal pust). Agonal pust kjennetegnes av sjeldne, tunge gisp eller snorkende lyder, og må aldri forveksles med normal pust.

  • Krampeanfall: Vær oppmerksom på at plutselig hjertestans kan utløse generelle kramper innledningsvis. Mistenk alltid hjertestans dersom en person faller om med kramper og ikke puster normalt etterpå.

  • Er du i tvil? Hvis du er usikker på om personen puster normalt, skal du alltid gå ut fra at det er hjertestans og starte HLR umiddelbar. Det er langt bedre å gi HLR til en som ikke trenger det, enn å la være å hjelpe en som har hjertestans.

 

8 steg: Slik utfører du gjenoppliving på voksne

Følg denne oppdaterte steg-for-steg-guiden for å utføre optimal førstehjelp:

  1. Sjekk bevissthet: Ta tak i personens skuldre, rist forsiktig og rop høyt: «Hører du meg? Våkn opp!»

  2. Rop på hjelp: Rop høyt på folk i nærheten. Be spesifikt noen om å finne og hente en hjertestarter med en gang dersom dette finnes i nærheten.

  3. Åpne luftveiene: Legg personen på ryggen på et hardt underlag (unngå sofa eller seng). Bøy hodet forsiktig bakover ved å plassere én hånd på pannen, og løft haken frem med den andre håndens fingre under hakebeinet.

  4. Sjekk pusten i 10 sekunder: Legg kinnet ditt tett inntil personens munn og nese. Se om brystkassen eller magen hever seg, lytt etter pustelyder, og føl etter varm luftstrøm mot kinnet ditt. Bruk opptil 10 sekunder på denne vurderingen.

  5. Ring 113: Dersom personen er bevisstløs og ikke puster normalt, ring 113 umiddelbart. Sett telefonen på høyttaler slik at du har hendene fri til å utføre HLR.

  6. Gi 30 brystkompresjoner: Plasser håndbaken på din ene hånd midt på personens brystbein (midt mellom brystvortene), og legg den andre hånden oppå. Med strake armer og skuldrene rett over pasientens bryst presser du brystbeinet ned 5 til 6 cm. Slipp helt opp mellom hver kompresjon uten at hendene mister kontakt med brystet (unngå såkalt leaning). Hold en takt på 100 til 120 kompresjoner i minuttet.

  7. Gi 2 innblåsinger: Hold luftveiene åpne (bøy hodet bakover og løft haken frem). Klem igjen neseborene til pasienten, dekk pasientens munn helt med din egen, og blås rolig inn i cirka 1 sekund til du ser at brystkassen hever seg. Gjør dette to ganger.

  8. Fortsett med 30:2 og koble til hjertestarter: Fortsett uavbrutt med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. Så snart hjertestarteren ankommer, slår du den på og følger de muntlige instruksjonene den gir. Ikke stopp HLR før maskinen ber deg om å holde avstand for å analysere hjerterytmen.

 

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hva er forskjellen på en halvautomatisk og en helautomatisk hjertestarter?

Svar: En halvautomatisk hjertestarter analyserer hjerterytmen og ber brukeren om å trykke på en fysisk knapp for å avgi støt dersom det er nødvendig. En helautomatisk hjertestarter avgir det elektriske støtet helt av seg selv etter en nedtelling, uten at brukeren trenger å trykke på en knapp. Begge typer er trygge, enkle å bruke, og leder deg pedagogisk gjennom prosessen med klare stemmeinstruksjoner.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke klarer eller ønsker å gi munn-til-munn?

Svar: Dersom du av ulike årsaker (for eksempel manglende opplæring, fysiske hindringer eller smittevern) ikke kan gi innblåsinger, skal du utføre kun brystkompresjoner uavbrutt med en takt på 100 til 120 trykk per minutt. Dette kalles Compressions Only (CO), og holder oksygenrikt blod sirkulerende i kroppen de første kritiske minuttene mens du venter på ambulansen.

Hvorfor er det så viktig å slippe helt opp mellom kompresjonene?

Svar: Hvis du ikke slipper brystkassen helt opp (såkalt leaning), vil det kontinuerlige trykket hindre at hjertet fyller seg ordentlig med blod mellom hvert trykk. Dette reduserer effekten av kompresjonene dramatisk, ettersom det er undertrykket som oppstår når brystet hever seg igjen, som suger nytt blod inn i hjertet.

Kan hvem som helst bruke en hjertestarter?

Svar: Ja, moderne hjertestartere er spesialdesignet for å kunne brukes av ufaglærte personer uten forhåndskunnskaper. Maskinen vil aldri tillate at det gis et strømstøt med mindre den har analysert hjerterytmen og registrert en sjokkbar tilstand (ventrikkelflimmer eller pulsløs ventrikkeltakykardi). Det er derfor helt umulig å gi støt til en person som ikke trenger det.

 

Vil du lære å redde liv i praksis?

Selv om en hjertestarter er enkel å bruke, gir praktisk trening deg tryggheten du trenger for å handle raskt under ekstremt stress. Røde Kors Førstehjelp AS tilbyr godkjente og skreddersydde kurs i hjerte-lungeredning og bruk av hjertestarter over hele landet.

 

Kvalitetssikring og medisinsk autoritet

Innholdet på denne siden følger de nasjonale retningslinjene for gjenoppliving utgitt av Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) og European Resuscitation Council (ERC).

Faglig kvalitetssikret av:

  • Alexander MacKenzie, Ansvarlig førstehjelp, kurs og instruktører, Røde Kors Førstehjelp AS.

  • Susanne Mathiesen Monsen, Markeds- og kommunikasjonssjef, Røde Kors Førstehjelp AS.

 

Relaterte artikler

  • Hjerte- lungeredning (HLR)

    Hjerte- lungeredning (HLR)

    Hvert år får omtrent 3000 mennesker plutselig og uventet hjertestans i Norge. Dette er en tilstand som man kan overleve, forutsatt at noen raskt ringer 113 og starter med livreddende tiltak på stedet.

    Hjerte- lungeredning (HLR)
  • Pasientundersøkelsen

    Pasientundersøkelsen

    De første minuttene er avgjørende for hvordan det kommer til å gå med pasienten. Derfor er det viktig at du ringer 1-1-3 , undersøker pasienten systematisk og grundig, roper etter hjelp og iverksetter nødvendige livreddende tiltak så raskt som mulig.

    Pasientundersøkelsen
  • Å ringe etter hjelp!

    Å ringe etter hjelp!

    Norge har tre nødetater med hvert sitt nødnummer; brann 110, politi 112 og helse 113. For mange av oss er det vanskelig å huske hvilket nummer vi skal ringe når vi trenger hjelp. Du vil få hjelp uansett hvilket av disse tre numrene du ringer.

    Å ringe etter hjelp!
  • Hjertesykdommer

    Hjertesykdommer

    Hjertet sin hovedfunksjon er å pumpe blod rundt om i kroppen, slik at blodet får forsynt organer og celler med blant annet oksygen og andre næringsstoff. 

    Hjertesykdommer
  • Egensikkerhet og pasientsikkerhet

    Egensikkerhet og pasientsikkerhet

    Egensikkerhet og pasientsikkerhet
  • Hva er livreddende førstehjelp?

    Hva er livreddende førstehjelp?

    Vi skiller mellom begrepene livreddende førstehjelp og førstehjelp.

    Hva er livreddende førstehjelp?
  • Hjelp til førstehjelperen

    Hjelp til førstehjelperen

    Har du vært i en førstehjelpssituasjon?

    Hjelp til førstehjelperen
  • Kommunikasjon og dialog med personer i krise

    Kommunikasjon og dialog med personer i krise

    Livet er ofte preget av motgang, som for mange kan være krevende å takle i ulike situasjoner. Når motgang inntreffer, kommer den gjerne plutselig, og omfanget kan være svært belastende for det enkelte individ. Motgang definerer vi her som en menneskelig krise. Ordet krise er i denne teksten et samlebegrep for alle de plutselige og uventede hendelsene som kan berøre og påvirke oss i livets lange løp.

    Kommunikasjon og dialog med personer i krise