🡒 Råd og informasjon 🡒 Førstehjelptips 🡒 Livreddende førstehjelp 🡒 Egensikkerhet og pasientsikkerhet

Egensikkerhet og pasientsikkerhet

Samtidig som vi gir livreddende førstehjelp, stabiliserer situasjonen så godt vi kan og treffer nødvendige tiltak for egensikkerhet, er det viktig å tenke på pasientens sikkerhet for andre farer enn det som er utløsende sykdom eller skade.

Egensikkerhet

Havner noen andre i en situasjon der de trenger hjelp og førstehjelp, på grunn av akutt sykdom eller skade, er det viktig å hjelpe og å gjøre det raskt. Samtidig er det enda mer viktig å ikke utsette seg selv eller andre hjelpere for fare, mens man utfører slik hjelp. Ryggmargsrefleksen vil ofte være å ta seg til områder der de som trenger hjelp oppholder seg og sette i gang for å redde liv og lindre skade.

Først må du imidlertid ta deg nok tid til å vurdere om situasjonen du er på vei inn i er trygg for deg. Ofte er det trygt, men noen ganger er det ikke det. Tenker man ikke pådette kan du risikere å tilføre situasjonen flere problemer enn den allerede har, hvis du går inn og selv blir en del av de berørte.

Enkelt deler vi skadested i de som er trygge og de som er utrygge. Er det trygt er det greit. Da blir fokus på å observere at det fortsetter å være trygt, samtidig som vi yter førstehjelp og annen bistand. Et det ikke trygt er det også greit. Da må vi enten gjøre tiltak for å gjøre det trygt nok, eller gjøre tiltak for å flytte den/de skadde fra et utrygt sted til et trygt sted, om dette er mulig. Er vi usikre på om det er trygt eller ikke, må vi tenke oss om , gjøre kontinuerlige vurderinger, prate med andre på stedet, prate med 1-1-3.

Vurder egensikkerhet!

Egensikkerheten kan noen ganger vurderes på sekunder, andre ganger tar det litt lengre tid og krever kanskje vurderinger fra fagfolk.

Er du i tvil, er du egentlig ikke i tvil, da venter du, vurderer på nytt og/eller konfererer med andre, med fagfolk eller med 1-1-3.

 

Pasientsikkerhet

Mye av det som er viktig ved pasientsikkerheten blir ivaretatt av dine vurderinger av egensikkerhet, etter at du har vurdert det som trygt nok å gå i gang med pasientundersøkelse og pasientbehandling. Likevel er det flere ting det er viktig å tenke på.

Unngå nedkjøling

En pasient som ligger på bakken og/eller er utsatt for vind, kan fort bli kald og få lavere kroppstemperatur. Det er viktig å unngå, og ofte greit å forebygge. Finn noe å legge mellom pasienten og bakken. Jo kaldere det er på bakken, jo mer isolerende vi kan legge imellom, desto bedre. Selv om sommeren, på tørt underlag, vil pasienten tape temperatur mot underlaget, om ikke noe legges imellom. Om det er vått kan temperaturen reduseres raskere. Om det er vind / trekk kan temperaturen reduseres raskere. Bruk det som finnes på stedet som underlag mot bakken og som skjerming mot vind. Bruk ikke for mye av dine egne klær, du må selv holde temperaturen for å kunne hjelpe. Hvis mulig, og hvis det er sannsynlig at det blir noe venting, bygg isolasjon mot underlaget “lag på lag” helst med luft mellom lagene, helst noe som er vanntett, da isolerer det best. Har pasienten ytterklær som ikke var i bruk kan kanskje de brukes. Finnes det pledd, presenning, plast i nærheten, i nabohus, i andre biler, etc.?
Vurder om pasienten skal flyttes ut av bil eller bli sittende, basert på risiko, vær, temperatur, osv.

Var varsom

Sykdom eller skade kan forverres, forløp, utfall og konsekvenser kan forverres og forlenges om vi gjør ting vi ikke bør. Derfor er det alltid klokt å være varsom. Er pasienten bevisst er det alltid riktig å snakke med pasienten om hva du tenker og hva du planlegger. Om mulig kan pasienten respondere på det og gi deg info og råd som du ikke tenker på selv, f eks av årsaker du ikke ser. Er det fare for hodeskader, nakkeskader, andre skader i skjelettet, organer og/eller nerver er varsomhet viktig. Ofte bør bevegelse begrenses til et minimum for å gi livreddende førstehjelp og unngå forhold som representerer livsfare for pasienten eller hjelpere. Fagfolk i ambulanse, legehelikopter, brannvesen og andre har ofte utstyr og opplæring som gir sikrere flytting av pasienten. Kan du vente, så vent, men må pasienten beveges, så vær varsom og opptre slik du lærer at du skal håndtere dette ved ulike skader.

Varsomhet gjelder også ved behov for transport av pasient i terreng, enten pasienten bæres på båre, trekkes på kjelke, ved bruk av ATV eller snøscooter. Tett dialog med pasienten underveis, når dette er mulig, kan gi deg signaler om hvordan det går og om noe bør endres.