Hjertesykdommer

Hjertets hovedoppgave er å pumpe blod som frakter oksygen og næringsstoffer til kroppens organer og celler. Det ligger midt i brystet, bak brystbenet, og er en muskel som selv trenger blod for å fungere. Sykdommer i hjertet kan svekke denne funksjonen, og i verste fall føre til hjertestans.

Illustrasjonsfoto: AdobeStock

Hjertet

Hjertet pumper blod rundt i kroppen, men trenger også selv blod. Det får det via egne blodårer som kalles kransarterier. Hjertet styres av elektriske signaler som starter i sinusknuten og ledes gjennom hjertet for å få det til å trekke seg sammen og pumpe.

Fra hjertet går blodet til lungene og ut i kroppen via hovedpulsåren. Kransarteriene går ut fra hovedpulsåren og forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod. Uten oksygen får hjertet smerter, og cellene kan dø. I motsetning til vanlige muskler blir ikke døde hjerteceller erstattet – skaden er varig.

Angina

Angina pectoris – også kalt hjertekrampe – er en vanlig hjertelidelse, særlig blant eldre. Rundt 100 000–150 000 nordmenn er rammet. Tilstanden skyldes trange kransarterier på grunn av åreforkalkning, som gir redusert blodtilførsel til hjertemuskelen. Ved fysisk anstrengelse øker behovet for oksygen, men innsnevringen gjør at hjertet ikke får nok. Resultatet er smerter i brystet, ofte som et trykk eller en krampefølelse.

Typiske tegn på angina anfall er:

• Trykkende, klemmende smerte midt i brystet

• Utstråling til hals, kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger også bak mot ryggen

• Tung pust eller ubehag ved pusten

• Hos kvinner kan symptomene være mer diffuse, som tretthet, kvalme og kortpustethet

• Uro og angst

• Svimmelhet eller besvimelse

Et anginaanfall går ofte over med hvile. Noen trenger nitroglyserin, enten som tabletter eller spray, for å lindre smertene. Virkningen kommer etter noen minutter, da nitroglyserin utvider blodårene, både i hjertet og resten av kroppen. Hvis anfallet varer mer enn 5 minutter, eller oppstår i hvile, ring 113.

Hjerteinfarkt

Hjerteinfarkt skyldes ofte forkalkning i kransarteriene, som bygger seg opp over tid på grunn av høyt fettinnhold i blodet. I motsetning til angina, er blodåren helt tett under et infarkt. Infarkt kan også oppstå ved en akutt blodpropp. Ca. 12-15 000 nordmenn får hjerteinfarkt hvert år, og menn rammes ofte tidligere enn kvinner. Risikofaktorer inkluderer høyt kolesterol, røyking, høyt blodtrykk, overvekt, diabetes og genetiske faktorer. Stress og psykiske påkjenninger kan også bidra.

Tidligere hadde hjerteinfarkt høy dødelighet, men med bedre behandling og medisiner er overlevelsen betydelig forbedret. Når blodforsyningen til hjertemuskelen stopper, dør hjerteceller etter 4-5 minutter. Størrelsen på infarktet avhenger av hvor i hjertet det oppstår, og et stort infarkt kan føre til hjerteflimmer, hvor hjertet slutter å pumpe effektivt – dette er hjertestans.

Tegn på hjerteinfarkt

• Smerte midt i brystet som varer mer enn 5 minutter

• Trykk eller ubehag i brystet

• Utstråling til hals, kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger bak mot ryggen

• Tung pust eller ubehag ved pusting

• Kvalme eller oppkast

• Blek, kald eller klam hud

• Angst og engstelse

• Plutselig tretthet og kraftløshet

Symptomene varierer fra pasient til pasient. Størrelsen på infarktet har ikke betydning for smertene. Noen pasienter har bare noen få symptomer, mens andre har flere. Man skal være obs på at kvinner og pasienter med diabetes ofte har mer diffuse symptomer ved hjerteinfarkt. Dette gjelder også for eldre pasienter over ca 75 år.

Illustrasjonsfoto: Røde Kors Førstehjelp

Førstehjelp ved mistenkt hjerteinfarkt

• Ved brystsmertene, ring 113 umiddelbart.

• La pasienten sitte i den stillingen de finner mest komfortabel.

• Sørg for at pasienten ikke fryser, og at det er stille og rolig rundt dem.

• Forlat helst ikke pasienten.

• Finn pasientens medisiner og vis dem til ambulansepersonellet.

Hjelp gjerne pasienten med å finne frem medisiner, men det er pasienten selv som skal bestemme hvilke medisiner som tas etter legens ordinasjon. Ikke gi pasienten egne medisiner, da de kan være farlige for dem. Hvis ambulansen er langt unna, rådfør deg med 113 om hva du bør gjøre.

Mange venter for lenge med å ringe etter hjelp. Tidlig behandling øker sjansene for bedring. Ambulanser har ofte EKG-utstyr som kan sende informasjon direkte til sykehuset, slik at diagnosen kan stilles raskt. Ambulansepersonell gir smertestillende og medisiner som kan løsne blodproppen. Avhengig av avstanden til sykehuset, kan de gi medisiner som løser opp proppen helt, eller transportere pasienten til sykehuset for behandling.