Psykososial førstehjelp: Slik snakker du med mennesker i krise

Livet er ofte preget av motgang, som for mange kan være krevende å takle i ulike situasjoner. Når motgang inntreffer, kommer den gjerne plutselig, og omfanget kan være svært belastende for det enkelte individ. Motgang definerer vi her som en menneskelig krise. Ordet krise er i denne teksten et samlebegrep for alle de plutselige og uventede hendelsene som kan berøre og påvirke oss i livets lange løp.

De 4 prinsippene for psykososial førstehjelp

Hvordan kommuniserer man best med en person i akutt krise?

• I den akutte fasen etter en krise skal du lytte mer enn du snakker, og unngå å tvinge frem samtaler om dype følelser. Det viktigste er å skape trygghet gjennom rolig tilstedeværelse og praktisk omsorg.

• Unngå giftig positivitet: Ikke si ting som "dette går bra" eller "alt ordner seg". For en person som nettopp har opplevd en katastrofe, kan dette oppleves som en avvisning eller bagatellisering av deres smerte. Si heller: "Jeg ser at du har det veldig tungt nå, men jeg skal sitte her sammen med deg."

Hvordan snakker man med barn som opplever en krise?

Barn fanger raskt opp stemninger og frykt hos voksne, men mangler ofte ordene og erfaringen til å bearbeide dramatiske hendelser.

• Vær rolig: Barnet speiler din adferd. Snakk med rolig stemme og hold deg fysisk på barnets nivå (sett deg på huk).

• Gi enkle og ærlige svar: Ikke lyv, men tilpass informasjonen til barnets alder. Unngå detaljerte eller skremmende beskrivelser.

• Begrens mediaeksponering: Skjerm barnet mot dramatiske nyhetssendinger på TV, radio og sosiale medier, da dette kan forsterke frykten.

• Gjør kjente ting: Prøv å opprettholde vanlige rutiner. La barnet leke og gjøre ting det liker for å gjenopprette en følelse av normalitet.

Hva kan du gjøre for din egen mentale egenberedskap?

Å oppleve motgang eller være vitne til kriser påvirker også hjelperen. Mental egenberedskap handler om å bygge motstandskraft før krisen treffer, og vite hvordan du bearbeider inntrykk i ettertid.

• Aksepter følelsene dine: Det er helt normalt å være stresset, redd eller trist. Følelsene forsvinner ikke selv om du ignorerer dem.

• Samtale er bearbeidelse: Snakk med kolleger, venner eller familie om det du har opplevd. Å sette ord på opplevelsen hindrer at inntrykkene låser seg fast.

• Søk mestringsfølelse: Fokuser på hverdagsaktiviteter og oppgaver du vet du mestrer. Fysisk aktivitet kombinert med nok søvn og faste måltider er dokumentert behandlende for psyken under stress.

Trenger du noen å snakke med etter en alvorlig førstehjelpshendelse?

• Hvis du har utført eller vært vitne til akuttmedisinsk førstehjelp under en ulykke, kan du ringe den gratis og anonyme Førstehjelpertelefonen på 02415.

• Hva er dette?: Dette er et landsdekkende oppfølgingstilbud for private og frivillige førstehjelpere, driftet av erfarne fagfolk og helsepersonell ved Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS). Her kan du snakke ut om opplevelsen, lufte tanker og få svar på om du gjorde de riktige tingene.

Ofte stilte spørsmål om psykososial førstehjelp (FAQ)

Er det farlig å la en kriserammet person vise voldsomt sinne eller gråte?

Nei, tvert imot. Gråt, fortvilelse og sinne er helt naturlige og sunne måter for kroppen å frigjøre akutt stress og sjokk på. Som hjelper skal du ikke forsøke å "stoppe" disse følelsene, men heller bekrefte at det er helt greit å reagere sterkt.

Når bør jeg henvise en kriserammet person videre til profesjonell hjelp?

Du bør hjelpe personen med å kontakte fastlege eller legevakt dersom krisereaksjonene er så intense at de ikke klarer å ta vare på seg selv, hvis de uttrykker dyp håpløshet/selvmordstanker, eller hvis de voldsomme reaksjonene ikke avtar i ukene etter at den akutte hendelsen er over.

Hva er forskjellen på vanlig førstehjelp og psykososial førstehjelp?

Fysisk førstehjelp handler om å redde liv og begrense fysisk skade på kroppen (f.eks. stoppe blødninger eller utføre HLR). Psykososial førstehjelp handler om å gi mental og emosjonell støtte for å lindre det akutte sjokket, forebygge traumer og hjelpe den kriserammede til å mestre situasjonen.

Kvalitetssikring og medisinsk autoritet 

• Faglige kilder: Retningslinjene for psykososial førstehjelp og krisekommunikasjon på denne siden er kvalitetssikret og basert på offisielle anbefalinger fra Norges Røde Kors og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS).

• Faglig kvalitetssikret av:

  • Einar Irjan Ananiassen, Seniorrådgiver førstehjelp i Norges Røde Kors.

  • Susanne Mathiesen Monsen, Markeds- og kommunikasjonssjef i Røde Kors Førstehjelp AS.