Pasientundersøkelsen (ABCDE-regelen): Trinn-for-trinn-guide

De første minuttene er avgjørende for hvordan det kommer til å gå med pasienten. Derfor er det viktig at du ringer 1-1-3, undersøker pasienten systematisk og grundig, roper etter hjelp og iverksetter nødvendige livreddende tiltak så raskt som mulig.

Hva betyr ABCDE-regelen i førstehjelp?

Hvordan sikrer jeg skadestedet og min egen sikkerhet?

Før du i det hele tatt går bort til pasienten, må du vurdere omgivelsene. Kan det som har skjedd med pasienten også skje med deg? Din egen sikkerhet er alltid viktigst.

• Vurder situasjonen: Ligger pasienten ved en veltet stige, i en bil med røykutvikling , eller er det krevende forhold som sinne, aggresjon eller rusmidler inne i bildet?

• Sikre stedet: Sett opp varseltrekant ved trafikkulykker, flytt farlige gjenstander som kan falle, eller trekk deg unna hvis du vurderer situasjonen som utrygg. Ring etter hjelp og la fagfolk ta seg av farlige situasjoner.

• Flytt kun ved akutt fare: Ikke flytt en skadet pasient med mindre det er akutt fare for brann, eksplosjon eller ras, eller det er helt nødvendig for å gi frie luftveier.

A - Hvordan sikrer jeg frie luftveier?

Frie luftveier er det absolutt viktigste førstehjelpstiltaket. Uten fri passasje ned til lungene vil pasienten dø av oksygenmangel i løpet av få minutter.

1. Sjekk munn og svelg: Se raskt etter synlige fremmedlegemer, slim, blod eller oppkast.

2. Åpne luftveiene: Plasser én hånd på pasientens panne og to fingre under hakespissen. Eventuelt ta et kjevegrep om du kan dette.  

3. Bøy og løft: Bøy hodet forsiktig bakover og løft haken frem (trekk haken frem til et lite underbitt).

Dersom pasienten har vært utsatt for et fall eller stor kraft / energi, må du bøye hodet varsomt for å unngå forverring av en eventuell rygg- eller nakkeskade. Likevel må frie luftveier alltid prioriteres først – kvelning tar liv raskere enn en ryggskade. Det er viktig at vi tør å gjøre livreddende tiltak, selv ved mistanke om andre skader.

B – Sjekker pasienten puster normalt?

Pustekontrollen må gjøres systematisk mens du opprettholder de frie luftveiene.

• Slik gjør du det: Legg kinnet ditt helt tett over pasientens munn og nese, mens du ser nedover pasientens brystkasse i inntil 10 sekunder.

• Se, hør og føl:

  • Se: Beveger brystkassen seg regelmessig opp og ned?

  • Hør: Hører du normale pustelyder, eller er det helt stille?

  • Føl: Kjenner du varm pust mot kinnet ditt?

• Unormal pust (Gisping): Hvis du hører uregelmessige gisp, hikst eller snorkelyder med lange mellomrom, er dette ikke normal pust. Dette kalles agonal pust, og er et tegn på hjertestans.

• Tiltak:

  • Puster normalt: Hold frie luftveier og overvåk pusten i ett minutt. Legg deretter pasienten over i sideleie for å sikre frie luftveier og hindre kvelning.

  • Puster IKKE (eller unormalt): Ring 113 (hvis ikke gjort allerede) og start hjerte-lungeredning (HLR) med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. Om mulig få andre til å hente en hjertestarter.  

C – Hvordan vurderer jeg pasientens sirkulasjon?

Sirkulasjonsvurdering handler om å oppdage tegn på store indre eller ytre blødninger, samt begynnende sjokk.

• Husk: Du skal aldri bruke verdifull tid på å lete etter puls på en bevisstløs pasient. Hvis de ikke puster normalt, antar vi hjertestans og starter HLR. Er du i tvil er du ikke i tvil, det er bedre å starte HLR på en som ikke trenger det, enn å ikke starte HLR på en som virkelig trenger det.  

• Tegn på nedsatt sirkulasjon:

  • Huden blir blek, kald og ofte klam.

  • Pasienten kan virke engstelig, urolig, fryse og puste raskt.

• Tiltak: Stans synlige store blødninger umiddelbart med direkte trykk og trykkpunkt. Hold pasienten varm ved å pakke dem inn og isolere dem mot kaldt underlag.

D – Bevissthet og forebygging av livstruende varmetap

Å vurdere bevissthetsnivået (Disability) gir viktig informasjon om hvor alvorlig påvirket pasientens hjerne er.

• Sjekk reaksjon: Ta tak i skuldrene, rist forsiktig og rop høyt. Hvis det ikke er reaksjon, kan du klype forsiktig i huden for å se om smertestimulering gir reaksjon. Ingen reaksjon på smerte betyr at pasienten er bevisstløs.

• Sjekk orientering: Dersom pasienten er våken, sjekk om hen er orientert om tid, sted og eget navn.

• Hindre varmetap (Kritisk!): En kald kropp har dårligere koaguleringsevne og påvirker vitalia (blodet størkner dårligere ved blødninger), og hjertet belastes unødig.

  • Legg alltid et teppe, en jakke eller annet isolerende materiale mellom pasienten og bakken. Kroppen taper langt mer varme til det kalde underlaget enn til luften rundt.

  • Utfør en FAST undersøkelse om pasienten er våken ( Fjes / Arm / Språk / Tid.)

E –   Exposure / Alt annet  

• Sjekk resten av kroppen etter andre skader.
• Har pasienten Id på seg eller kan oppgi dette selv, så vil 113 gjerne ha dette.
• Om pasienten er våken så spør relevante spørsmål som kan hjelpe 113, har pasienten noen allergier mot medisiner, hvilke medisiner og sykdommer kan være relevant for situasjonen og ikke minst om pasienten selv har opplevd dette tidligere og selv har tanker om hva som har skjedd.

Ofte stilte spørsmål om pasientundersøkelsen (FAQ)

Hva er forskjellen på bevisstløshet og dyp søvn?

En bevisstløs person lar seg ikke vekke av høye tilrop, risting i skuldrene eller smertestimuli. Bevisstløshet er en akutt og potensielt livstruende tilstand fordi kroppens muskler slapper helt av, noe som gjør at tungen kan falle bakover og blokkere luftveiene helt eller delvis.

Hvorfor skal en bevisstløs person som puster legges i sideleie?

Sideleie sikrer at luftveiene holdes frie ved at tungen ikke kan falle bakover. I tillegg sørger sideleiet for at eventuelt oppkast, magesyre, slim eller blod renner fritt ut av munnen i stedet for å tette luftveiene eller renne ned i lungene.

Hva gjør jeg hvis jeg oppdager at en bevisstløs pasient slutter å puste i sideleie?

Du må umiddelbart rulle pasienten forsiktig over på ryggen på et fast underlag og starte hjerte-lungeredning (HLR) med 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. Ring 113 med en gang for å varsle om at pasienten har sluttet å puste selv.

Kvalitetssikring og medisinsk autoritet

• Medisinsk konsensus: Retningslinjene for ABCD-metodikken og pasientundersøkelsen på denne siden følger de offisielle norske og internasjonale standardene for akuttmedisin og førstehjelp.

• Faglig vurdert av: Alexander MacKenzie, Fagansvarlig førstehjelp, Røde Kors Førstehjelp AS.