Hei, for at du skal se rette priser, velg om du vil se dem med eller uten MVA.

Se våre gode tilbud!

Se våre gode tilbud!

 

Renslighet

Viktig med renslighet

I mange førstehjelpssituasjoner vil det være viktig å tenke på renslighet, av hensyn til pasienten, av hensyn til deg selv og av hensyn til andre som kan smittes av pasienten eller deg.Renslighet.jpeg

For pasienten representerer alle hull i huden en potensiell infeksjonsrisiko. Det samme er tilfelle for munn, nese og øyne. Når det er mulig, og det ikke går på bekostning av å redde pasienten ut av fare, skal vi, så godt som mulig, ivareta renslighet og hygiene i alt vi gjør som førstehjelper. MEN, det er viktigere at en pasient puster, enn at alt er rent og ryddig. Det er viktigere å stoppe en stor blødning raskt enn at tiden går fordi du prioriterer at alt helst skal være sterilt. Når vi må velge, står livreddende tiltak alltid øverst på listen over gjøremål. Hvis det likevel passer, og ikke hindrer livreddende behandling, eller taper tid, prioriterer vi renslighet også.

 

Urenslighet kan komme fra tre hovedkilder; pasienten selv, deg som førstehjelper, og omgivelsene. Start med å tenke på deg selv. Håndhygiene vil stort sett alltid være aktuelt å tenke på. Ideelt sett bør hendene være nyvasket under varmt vann i minst 30 sekunder, gjerne etterfulgt av en skvett med “sprit” for ekstra sikring. Ikke alle situasjoner er ideell, som oftest må vi klare oss med det som er nest best. Mange førstehjelpspakker inneholder spritservietter. Bruk minst en på deg selv, og minst en på pasienten, ved behov. Har du ingen vaskemidler tilgjengelig, tørk av deg på det reneste du har for hånden. Unngå å hoste eller nyse i retning pasienten, om mulig.

Tenk så på pasienten. Gjør rent der det er behov, f eks rundt sår. Også nå er det situasjonsavhengig hva du har å hjelpe deg med. Har du flaks finnes kanskje både rent vann, sterile kompress, sårservietter, sårvask på sprutflaske eller annet. Ofte har du ikke flaks, og må klare deg med det som er tilgjengelig. Gjør rent rundt sår, gjerne med bevegelser fra sårkanten og utover, for å hindre å dra smuss inn i såret eller rundt omkring såret. Smuss i såret bør også fjernes så godt som mulig, helst med å skylle det vekk, ellers med et tøystykke som er så rent som praktiske mulig. Unngå å komme i direkte kontakt med pasientens blod, hvis praktisk mulig. Mange førstehjelpsenheter har plasthansker inkludert. Bruk disse.

Når blødningen er stanset, se eget avsnitt om dette i denne boken, skal såret dekkes til. Har du tilgjengelig sterile kompress, enkeltmannspakke, plaster eller annet ment for dette formålet så skal du bruke det. Vær forsiktig så det ikke kommer smuss på bandasjemateriellet mens du forbereder å legge det på. Om sår ikke stopper å blø, ringer vi alltid 1-13. Unngå bomull i direkte kontakt med såret, både under rensing og forbinding, små tråder kan bli sittende igjen i såret og øke sannsynligheten for infeksjon.

 

Etter en førstehjelpssituasjon der du har vært i direkte berøring med en fremmed pasient som har blødd, evt mulig kontakt med pasientens spytt eller andre kroppsvæsker, skal du kontakte lege eller legevakt for å vurdere dine behov, f eks for stivkrampevaksine. Dette kan være klokt å gjøre også med pasient i nær relasjon.

Symptom på infeksjon

i sår kan du ofte føle og se 2-3 dager etter infisering. Du kan f. eks. se økte smerter, hevelser, rødhet og puss. De fleste får feber i varierende grad. Er infeksjonen liten vil kroppen normalt løse problemet selv hos alle som ellers er friske. Du kan hjelpe kroppen med å vaske vekk puss og smuss også etter at den initiale førstehjelpssituasjonen er avklar og over.

Er infeksjonen inne i kroppen, kan kjennetegnene være flere, men ofte er noen av dem lokalisert til det infiserte området. Smerter, ømhet, hevelse og feber er vanlig. Noen ganger kan infeksjonen vandre i kroppen, fra der den startet til annet sted der den kan gjøre mer skade. Infeksjoner skal alltid tas på alvor. Er du usikker, ta kontakt med lege, legevakt eller 1-1-3.

Det er den ungarske legen Ignaz Semmelweis som er gitt kreditt for å ha funnet, og påpekt, sammenhengen mellom urene hender og infeksjoner på et fødselssykehus i Wien, på midten av 1800 tallet. På denne tiden var det ikke vanlig for leger å vaske hendene mellom pasienter, ei heller mellom undersøkelser av avdøde og deretter levende pasienter. På denne tiden kjente man ikke til eksistensen av bakterier.

Det er flere typer smittestoff vi må beskytte pasienten og oss selv imot.

De vanligste og mest kjente er:

 

Bakterier

Bakterier er encellede mikroorganismer, svært små – bare noen mikrometer lange, overlever i de fleste miljø på jorden, finnes over 10 000 ulike typer. Noen er snille, noen er nyttige og mange er farlige.

 

Virus

Virus er enda mindre enn bakterier, er ikke en egen celle og trenger derfor en vertskapscelle for å overleve og formere seg. Er enklere bygget opp enn bakterier og formerer seg også enklere.

 

Sopp og parasitter kan også forårsake infeksjon.

 

Hvordan vi smittes

De vanligste smitteveiene, måten smittestoffet kommer inn i oss på, er:

Kontaktsmitte: direkte ved berøring, ved kyss, ved sex eller indirekte via helsepersonell som fører noe fra den ene til den andre, via deling av sprøytespiss, osv.

Dråpesmitte: dråper som går igjennom luften, ofte flere meter fra en person til en annen.

Mat- og vannsmitte: dårlig eller feil måte å lage mat på, dårlig eller feil måte å oppbevare mat på, forurenset mat og drikkevann, osv.

Blodsmitte: pasientens blod kommer inn i førstehjelpers kropp igjennom førstehjelpers egne åpne sår, egne slimhinner i luftveiene eller kjønnsorgan, blodoverføringer, stikk, osv.

Varsomhet og renslighet er stikkordene for å forebygge og motvirke at man blir smittet, eller smitter andre. Ofte er det ikke mye som skal til. Hosting og nysing inn i armhulen er ett av mange eksempel på hvordan vi reduserer smitte. God håndhygiene et annet. Å tenke seg om medfører at man reduserer sjansen for både å smitte og å bli smittet.