Førstehjelp ved hjertestans

Ved plutselig hjertestans, er livet i akutt fare. Hvert år får 3000-4000 mennesker i Norge hjertestans utenfor sykehus. Får man hjertestans, vil hjertet stoppe å virke, om ingen bidrar med førstehjelp.

Hjertestarter i kombinasjon med hjerte-lungeredning redder liv

Nyere forskning viser at mange av de som overlever plutselig hjertestans, overlever grunnet god hjerte-lungeredning (HLR). Hvis det i tillegg vil bruk av hjertestarter øke sannsynligheten for å overleve. Det er derfor viktig å ha en hjertestarter i nærheten om hjertestans oppstår. Førstehjelpskunnskap og tilgang på hjertestarter redder liv og reduserer skadeomfanget.

Hjertestans gjør at hjertet slutter å pumpe blod. Den som er rammet vil dø i løpet av få minutter, hvis ikke riktige tiltak iverksettes. Ved alle tilfeller av livstruende sykdommer eller skader er det behov for tidlig handling, tidlig varsling, tidlig førstehjelp og tidlig medisinsk behandling.

Selv om det er en hjertestarter i umiddelbar nærhet, er det uansett viktig å huske at god HLR ikke kan erstattes av en hjertestarter. Hjertestarteren kan hjelpe å få hjertet i gang igjen hvis det er mulig. Ved hjertestans er det viktig å starte så raskt som mulig med gode brystkompresjoner, for å få sirkulert oksygen til hjernen. Regelmessige kurs i førstehjelp vil være en verdifull trening når det står om liv. Enkelte hjertestartere har også kompresjonselektrode med veiledning som bidrar til at HLR utføres riktig. På førstehjelpskursene er den praktiske treningen på HLR en viktig del som gjør oss i stand til å redde liv.

Les også

Hva er plutselig hjertestans?

Slik utfører du førstehjelp ved hjertestans:

Legg pasienten på rygg og sørg for frie luftveier. Unngå mykt underlag hvis mulig, for å optimalisere brystkompresjonene.
Rop på hjelp. Er det en hjertestarter i nærheten, be noen hente denne.
Gir pasienten frie luftveier og kjenn etter pust ved å legge ditt skinn ned mot pasientens munn.
Se, føl og ly sekunder mens du ser etter bevegelse på bryst/mage.
Hvis pasienten ikke puster:
Ring 1-1-3
Start HLR med 30 kompresjoner mellom brystvortene til pasienten. Kompresjonene bør gå en tredjedel ned i brystet på et voksent menneske, og du bør klare 30 kompresjoner på 16-18 sekunder. Utføring av HLR alene er tungt. Det er derfor bedre dele på denne jobben, slik at kvaliteten blir bedre.
Etter de første 30 kompresjonene, er det tid for innblåsinger. Gi pasienten frie luftveier, dekk din munn over pasientens munn og blås til brystkassen akkurat hever seg 2 ganger. Bruk ca. 1 sekund pr. innblåsing.
Start deretter med kompresjoner igjen. Fortsett vekselsvis med kompresjoner og innblåsinger til ambulansen kommer. Ikke stopp før ambulansepersonellet er klare til å ta over.
Koble til hjertestarter så snart denne er ved pasienten, og følg instruksene som kommer fra hjertestarteren.

Ved hjertestans er det avgjørende for pasienten å få et støt raskest mulig for å få hjerterytmen tilbake. Forskning viser at sjansen for å overleve hjertestans reduseres med 7 til 10 % hvert minutt, om tiltak ikke iverksettes. De første tre minuttene er de mest kritiske. Hjertestartere kommer både som halvautomatiske og helautomatiske versjoner, der førstnevnte krever at bruker trykker på sjokknappen for at støt skal avleveres. På helautomatisk leverer hjertestarteren sjokk av seg selv. Alle hjertestartere forteller deg hva du skal gjøre, men ved å ha førstehjelpskurs jevnlig opplever de fleste at man er bedre forberedt i en førstehjelpssituasjon.

Kilde: Boken Røde Kors grunnkurs i bruk av hjertestarter