Hei, for at du skal se rette priser, velg om du vil se dem med eller uten MVA.

Se våre gode juletilbud!

Se våre gode juletilbud!

 

Undersøkelse av bevisstløse personer

De første minuttene er avgjørende for hvordan det kommer til å gå med en pasient som har falt om bevisstløs på grunn av en skade eller et akutt sykdomstilfelle. Derfor er det viktig at du undersøker pasienten systematisk, ringer etter hjelp og iverksetter nødvendige livreddende tiltak så raskt som mulig.




Hva har skjedd?
Når vi kommer opp i en situasjon må vi ta rede på hva som har skjedd. Er det en ulykke? Er pasienten syk? Kan det være rus? Dette finner du ikke ut av med en gang, men mye kan du oppdage etter hvert. Ligger pasienten ved siden av en veltet stige, vil du få en mistanke om hva som har skjedd. Vi sier ofte at pasientundersøkelsen starter allerede før du kommer frem til pasienten. Hva ser du? Hva hører du? Hva lukter du? Hvor mange pasienter ser du? Er det en større ulykke må du altså skaffe deg en oversikt over antall pasienter. Opplysninger fra vitner og pårørende er verdifulle.

Egensikkerhet
«En død helt, er en dum helt», er et kjent ordtak. I noen situasjoner er det nødvendig at du som førstehjelper også tenker på din egen sikkerhet, før du går inn i en situasjon. Dreier det seg om sykdom hos en du kjenner, er det sjelden at din sikkerhet er truet. Men ved ulykker kan det være fare for at nye hendelser oppstår. Et eksempel er brann i bilvrak etter en ulykke, hvor det er fare for eksplosjoner. I situasjoner hvor rusmidler er en del av bildet, kan også situasjonen bli krevende for førstehjelperen. Vurderer du situasjonen som farlig, trekk deg unna og ring etter hjelp. La de profesjonelle ta seg av slike situasjoner.

Sikring av skadested
I alle situasjoner må du vurdere om det er nødvendig å sikre skadestedet. Ved en brann må du passe på at folk ikke løper inn i huset, ved en trafikkulykke må du sette opp varseltrekant osv. Er det fare for at gjenstander kan falle ned og skade pasienten eller de som skal hjelpe, kan det oppstå brann? Sikring av skadested går hånd i hånd med vurdering av egensikkerhet. Ambulansepersonell, brannfolk og politiet går ikke inn i en situasjon før de har vurdert sikkerheten og eventuelt sikret ulykkesstedet. Det er oftest brannvesenet som er sentrale i sikring av skadested i forbindelse med en ulykke. Følg anvisninger fra brannvesen, politi eller ambulansepersonell.

Våken, ikke våken?
Når vi har vurdert vår egen sikkerhet og eventuelt sikret skadestedet, må du fysisk undersøke pasienten(e). Det første vi vurderer er om pasienten er våken eller ikke. Hvis pasienten ikke er våken, er det alltid alvorlig, Men tilstanden kan også være svært alvorlig selv om pasienten er våken. Det kan også være greit om du sjekker om pasienten er orientert. Vet pasienten hvor han er, hvilken dag det er i dag osv. Ved å sjekke dette, sjekker du faktisk om hjernen fungerer som den skal, eller ikke. Hvis du ikke ser at pasienten er våken, må du sjekke det. Ta i skuldrene på pasienten og rist forsiktig mens du roper; «Hallo er du våken?» Hvis pasienten ikke reagerer, kan du prøve å fremkalle en reaksjon ved å klype litt i pasienten. Hvis pasienten ikke reagerer på dette, er situasjonen livstruende.

Frie luftveier
For at vi skal kunne puste inn og ut, må det være fri passasje fra munn / nese og ned til lungene. Hvis det er stengsler her, vil det kunne hindre luftpassasjen. Før vi undersøker om pasienten puster må vi derfor gi frie luftveier. Bøy pasientens hode bakover ved å holde en hånd på pannen til pasienten, og den andre under haken. Hvis pasienten har vært utsatt for en ulykke, gjør du denne bevegelsen forsiktig. Av og til kan det å gi frie luftveier, være nok til at pasienten trekker pusten skikkelig igjen. Mange engster seg for om pasienten kan ha en nakkeskade og vegrer seg derfor mot å bøye hodet bakover. Det er da viktig å tenke at uten fri luftpassasje til lungene vil vedkommende kunne dø av oksygenmangel etter kun noen minutter.

Puster pasienten?
Så må du sjekke om pasienten puster, og om han puster normalt. Dette gjør du mens du holder frie luftveier. Legg ditt kinn rett over pasientens munn mens du ser nedover brystkassen til pasienten. Se og kjenn i maksimalt ti sekunder. Ser du at brystkassen hever og senker seg, kjenner du at pasienten puster, hører du at pasienten puster? Normal pust er at pasienten puster regelmessig. Uregelmessig pust er typiskehikst og gispelyder som har lange og uregelmessige mellomrom. Hvis pasienten ikke puster, eller ikke puster regelmessig, har pasienten hjertestans. Du må ringe 1-1-3 og starte hjerte- lungeredning (HLR). Hvis det er andre i nærheten rop på hjelp. Ikke bruk mer enn 10 sekunder på å bestemme deg for om du skal starte HLR eller ikke.

Sideleie
Hvis pasienten er bevisstløs og puster normalt, må du legge pasienten i sideleie. (Dette er det mange som ikke gjør, fordi de ikke husker hvilken arm eller ben som skal hvor). Det viktigste prinsippet er at pasienten skal ligge på siden, med hodet bøyd bakover, uten å rulle over på ryggen eller magen. Hvis pasienten blir liggende på ryggen, kan tungen falle bakover og blokkere luftveiene. Med sideleie unngår vi også at oppkast, slim eller blod renner ned i lungene eller blokkerer luftveiene. Før du legger pasienten i sideleie, må du være helt sikker på at pasienten puster normalt. Derfor anbefales det at du venter i minst ett minutt før du legger pasienten over på siden. Men da er det viktig at du hele tiden holder frie luftveier. Etter at du har lagt personen over på siden, må du forsikre deg om at han opprettholder frie luftveier og sjekke ofte at pasienten puster.



Våken pasient?
Hvis pasienten er våken og snakker, vet du at han puster normalt, og tilsynelatende har frie luftveier. Men det kan fortsatt være elementer som kan true bevissthet, luftveier, pust og blodsirkulasjon. En våken pasient, vil som oftest kunne fortelle deg hva som skjedde, hvordan pusten er og om det gjør vondt noe sted. Men det er ikke alle våkne pasienter som er orienterte eller kan gjøre rede for seg. Du må fortsatt undersøke pasienten, og tenke B-L-Å-S Hvis pasienten har vært utsatt for en ulykke, bør du unngå å flytte på pasienten før ambulansen kommer, om ikke sikring av skadested krever flytting. Flytting må da skje så skånsomt som mulig. Det kan også være nødvendig å flytte pasienten for å gi frie luftveier, eller å legge pasienten i sideleie.



Sjekk blodsirkulasjonen
Uavhengig av om pasienten er våken eller ikke, bør du vurdere om pasienten har god eller dårlig blodsirkulasjon. Merk: Hvis pasienten ikke puster, eller ikke puster normalt, skal du varsle 1-1-3 og starte HLR. Å sjekke puls på seg selv kan være vanskelig nok, det samme på en annen frisk person. Men på en pasient som er alvorlig syk eller skadet kan det være nærmest umulig. Hvis du er usikker eller ikke får det til, skal du ikke bruke mye tid på å sjekke puls. Tegn på nedsatt blodsirkulasjon er redusert bevissthet, blek, kald og / eller klam hud. Bevisstheten kan bli redusert fordi hjernen ikke får nok oksygenrikt blod. Huden blir blek fordi blodet gir farge. Huden blir kald fordi blodet gir huden temperatur. Huden blir klam fordi kroppen går inn i en forsvarsmodus. Pasienten vil være engstelig eller urolig, og vil kanskje puste noe hurtig for å øke oksygentilførselen til kroppen. Pasienten vil også føle seg kald eller fryse.

Hindre varmetap
En syk eller skadet pasient må ikke fryse. Det fører til at kroppen bruker mer energi og oksygen. Det vil også belaste hjertet unødig. Hvis pasienten har en alvorlig blødning, vil senkning av kroppstemperaturen kunne føre til at blodet ikke koagulerer slik det skal og at blødningen øker. Derfor må du hindre varmetap, selv på fine sommerdager. Hvis pasienten ligger på bakken, mister han mer varme til bakken, enn til luften omkring. Du må da huske på at det viktigste er å legge noe under pasienten. Bruk fantasien og det du har tilgjengelig.

Hva er bevisstløshet?
Når man er våken og orientert, er man bevisst. Er man sløv, ikke orientert eller lar seg vekke, har man nedsatt bevissthet. Dersom man ikke lar seg vekke, er man bevisstløs. Dette er en potensielt livstruende tilstand, hvor den største faren er ufrie luftveier. Det kan være at hjernen ikke lenger virker slik den skal. Det finnes mange årsaker til at man blir bevisstløs. Det kan være pustevansker, nedsatt blodsirkulasjon, lavt blodsukker, forgiftning, feil kroppstemperatur. I mange tilfeller er det rene detektivarbeid for legene å finne ut hvorfor. For deg som førstehjelper er det viktigst å fokusere på livreddende førstehjelp uansett årsaken til bevisstløsheten.