🡒 Råd og informasjon 🡒 Førstehjelptips 🡒 Sykdom og forebygging 🡒 Førstehjelp ved influensa

Førstehjelp ved influensa

Influensa er en smittsom virusinfeksjon. Man kan skille mellom ulike typer influensa.

Sesonginfluensa som kommer hver vinter. Den skyldes virus som er bare litt forskjellig fra tidligere års virus, slik at mange vil være delvis immune. Sykdommen har som oftest et mildt forløp; eldre og kronisk syke har derimot økt risiko for komplikasjoner, som for eksempel pneumoni, etter influensainfeksjon.

Influensa hos dyr rammer først og fremst det aktuelle dyreslaget, men av og til kan slike virus smitte til mennesker. Vanligst er smitte fra svin og fra fugl. Smitten vil som regel ikke passeres videre blant mennesker.

Pandemisk influensa er betegnelsen på en influensasykdom som skyldes et helt nytt virus som ingen eller få er immune mot. Dette viruset vil spre seg raskt gjennom hele verden og vil kanskje gi mer alvorlig sykdom.

Virusene endrer seg hele tiden, og med få års mellomrom oppstår nye varianter som er tilstrekkelig annerledes til at immunitet mot tidligere varianter ikke beskytter. Vintre med nye influensavarianter får derfor gjerne større influensautbrudd enn ellers. Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker utviklingen av influensa.

Pandemisk influensa

Influensapandemier er ekstra store epidemier med global spredning av et ”nytt” virus som få eller ingen kan forventes å ha immunitet mot. I vår del av verden regnes pandemisk influensa som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander. Pandemier forårsakes av influensa A-virus og opptrer med noen tiårs mellomrom. Det er ofte influensavirus fra fugl som er opphavet til pandemiske virus. Tilsammen ca.18 pandemier har inntruffet siden den første klart beskrevne pandemi i 1580. Største kjente pandemi var “Spanskesyken” som gikk i 3-4 bølger 1918-20 og som på verdensbasis forårsaket 50-100 millioner dødsfall, dvs. 2,5-5% av verdens befolkning. I Norge regner man med at epidemien forårsaket ca. 15 000 dødsfall, dvs. 0,6 % av landets befolkning. De tre siste større pandemiene var Asiasyken 1957, Hong Kong-syken 1968 og H1N1-pandemien 2009 (svineinfluensa).

Ikke bare blir det flere syke, men en større andel utenfor de tradisjonelle risikogruppene kan få alvorligere sykdom eller dø, og yngre rammes oftere av alvorlig sykdom enn ved vanlig sesonginfluensa.

Smittemåter

Nærdråpe-, luft- og kontaktsmitte. Lav smittedose. Vanligvis smitteførende ett døgns tid før symptomdebut og 3-5 dager framover. Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Gjennomgått infeksjon gir vanligvis mange års immunitet mot den samme influensastammen og delvis kryssimmunitet mot liknende stammer.

Inkubasjonstid

1-4 dager, vanligvis 2 dager.

Symptomer og forløp

Vanligvis brå start med høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet. I tillegg luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste. Varighet 7-10 dager.

Personer som har risikofaktorer er mest sårbare for alvorlig sykdom, og det er sjelden at friske personer får alvorlige komplikasjoner etter influensainfeksjon.

Risikoutsatte grupper som bør vaksineres mot sesonginfluensa

• Personer som er 65 år eller eldre
• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1.trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om vaksinasjon
• Voksne og barn med kronisk lungesykdom (inkludert astma)
• Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
• Voksne og barn med nedsatt immunforsvar
• Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
• Voksne og barn med kronisk nyresvikt
• Voksne og barn med kronisk leversvikt
• Voksne og barn med kronisk, nevrologisk sykdom eller skade
• Voksne og barn med svært alvorlig fedme, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 40.
• Annen alvorlig og/ eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege
• Personer som har husstandsmedlemmer eller tilsvarende nærkontakter som er uvaksinerte og tilhører risikogrupper.

Behandling

Symptomer kan reduseres med febernedsettende og smertestillende legemidler.
Legen må vurdere om pasienter med influensa, uavhengig av om de er testet eller vaksinert, skal tilbys behandling.

Forebyggende tiltak

Vaksine er den beste beskyttelse mot influensa.

I tillegg er det viktig å:

• Unngå (om mulig) nærkontakt med syke personer. Den vanligste måten influensa smitter på er via nysing eller hosting.
• Vask hendene dine grundig og ofte med såpe og vann. Bruk eventuelt alkoholbasert desinfeksjonsmiddel.
• Det er usikkert om munnbind brukt av friske mennesker i vanlig sosial omgang kan bidra til å redusere smittespredningen. Det har vært spekulert på om det faktisk forverrer risikoen fordi brukerne har en tendens til å ta seg mer i ansiktet med hendene for å rette på munnbindet. Det anbefaler derfor ikke bruk av munnbind for friske mennesker i vanlig sosial omgang.
  
  

For personer som har symptomer på influensa er det viktig å:

• Hoste eller nyse i albuekroken hvis du ikke har papirhåndkle tilgjengelig.
• Vaske hendene grundig og ofte.
• Bruke engangs papirhåndklær foran munnen for å beskytte andre når du hoster eller nyser. Kast papirhåndkleet etter bruk.
• Hånddesinfeksjon med sprit er et godt alternativ når man ikke får vasket hendene på annen måte.