Hei, for at du skal se rette priser, velg om du vil se dem med eller uten MVA.

Se våre gode juletilbud!

Se våre gode juletilbud!

 

Sjokkbølgen som kan redde deg fra en sikker død

Uten hjerte- og lungeredning vil alle med hjertestans dø. Derfor er hvert eneste minutt etter det har oppstått en hjertestans kritisk – og du vil få stor hjelp av en hjertestarter. 

Av: Andreas Aguilera Myrvold. Foto: Illustrasjonsbilde AdobeStock

Tradisjonelt sier man at overlevelsen faller med 10 prosent for hvert minutt uten hjerte- og lungeredning (HLR). Gir man HLR helt til ambulansen kommer, har sannsynligheten for overlevelse økt betydelig. Om en hjertestarter kobles til og gir støt i løpet av de første tre minuttene etter inntrådt hjertestans, kan overlevelsen være så høy som 75 prosent. Om den kobles til etter et kvarter er det plutselig store muligheter for at livet er tapt.

— Selv om alt annet er gjort riktig det første kvarteret uten at en hjertestarter er koblet til ved en hjertestans, kan sannsynligheten for overlevelse være betydelig redusert. HLR utvider tidsvinduet for effekten av en hjertestarter, men hvert eneste minutt teller, forteller Trond Nordseth som er spesialist i anestesi og har en doktorgrad i hjertestans, samt leder for Norsk Resuscitasjonsråd (NRR).

Implementerer kunnskap

NRR er et fagråd under Den Norske Legeforeningen i spørsmål om gjenoppliving av barn og voksne. NRR har representanter fra de fagmedisinske foreningene innen anestesi, hjertemedisin og barnesykdommer. Trond Nordseth har sittet som leder i fire år, frivillig i et ubetalt verv. Ellers jobber han som anestesilege på sykehus og som lege på redningshelikopter.

— Fagrådet arbeider aktivt for implementering av kunnskap via ulike kurskonsept, og samarbeider tett med Norsk Førstehjelpsråd og organisasjoner som Røde Kors. Én av de viktigste rollene NRR har er å forvalte norske retningslinjer innen gjenoppliving ved hjertestans, samt å følge opp de som er NRR-godkjente instruktører innen HLR.

Tall fra Norsk Hjertestansregister viser at det startes gjenoppliving på omtrent 3000 nordmenn utenfor sykehus hvert år. Tall fra 2016 viser at 14 prosent av de som har vært i behov av gjenoppliving har blitt skrevet ut av sykehus i god behold, noe som tilsvarer drøyt 400 mennesker.

Returnerer til normalen

— De fleste som skrives ut av sykehuset etter gjenoppliving har som regel bevart et godt funksjonsnivå, selv om noen kan oppleve hukommelsesproblemer eller liknende. De fleste som har vært i jobb returnerer til arbeidslivet, og det er bare noen få pasienter som har dårlige utfall, og dermed blir pleietrengende, sier anestesilegen.

En tredjedel av de med hjertestans har en hjerterytme, såkalt sjokkbar rytme, hvor en hjertestarter kan være til nytte. Om pasienten har en sjokkbar rytme eller ikke, vet man ikke før man har koblet til en hjertestarter. Derfor skal man alltid koble til hjertestarteren ved alle hjertestans-tilfeller.

— De som har sjokkbar rytme har vanligvis best prognose i henhold til overlevelse, men det er også mange andre faktorer som påvirker overlevelsesmuligheten. Tall fra Norsk Hjertestansregister viser at i 2017 var det bare 13 prosent av alle gjenopplivelser hvor en hjertestarter var koblet til før ambulansen var på stedet - og det er et mål fra helsemyndighetene at denne andelen skal øke, fortsetter Nordseth.

For en person som faller om med hjertestans vil sirkulasjonen av blod til hjernen og andre organer være blokkert og stoppet. For hjernen er dette katastrofalt da hjernen fort tar skade av manglende blod og oksygen.

Utvider vinduet

— Det som er så bra med HLR, altså brystkompresjoner og innblåsinger, er at hvem som helst kan gjøre slike enkle livreddende tiltak som sørger for sirkulasjon til hjernen, og med det bidrar til å øke sannsynligheten for at personen overlever. Brystkompresjoner vil sørge for at hjernen sirkulerer med en minimum mengde blod, mens innblåsinger sikrer at blodet som pumpes vil ha en minimum mengde oksygen i seg.

Det er bred enighet om at det er bedre å bare gjøre brystkompresjoner enn å ikke gjøre noe i det hele tatt dersom man ikke vil gjøre, eller ikke får til innblåsinger. God HLR utvider vinduet der hjertestarteren vil ha en effekt, og avklarer automatisk om personen har en sjokkbar rytme eller ikke.

— Om hjertestarteren avklarer at hjerterytmen er sjokkbar vil den anbefale et sjokk og lade opp. Dette sjokket vil slå ut den uheldige hjerterytmen, og sørge for at hjertet kan begynne å slå på nytt med en hensiktsmessig rytme. Man skal ikke være redd for å bruke en hjertestarter om man ikke har brukt en før, for den forteller deg hva du skal gjøre hele veien. Selvfølgelig er det alltid enklere for en selv og andre om man har trent på forhånd på et kurs. Ved hjertestans må man alltid ringe 113 og du vil få veiledning i HLR og bruk av hjertestarter helt til en ambulanse har kommet frem, avslutter Nordseth.

Trond Nordseth Leder for Norsk Resuscitasjonsråd (NRR)